Indirekte utslipp

Oslos bidrag til klimagassutslipp utenfor kommunen (indirekte utslipp) skal være betydelig lavere i 2030 enn i 2020. Indirekte utslipp skyldes i hovedsak vårt forbruk av varer og tjenester som produseres og transporteres utenfor Oslo. Klimaetaten anslår Oslos indirekte utslipp å ligge mellom 7,5-9 mill. tonn CO2-ekvivalenter, basert på Miljødirektoratets estimater for forbruksbaserte utslipp i Norge (2024) og Asplan Viaks forbruksbaserte utslippsregnskap for Oslo kommune (2018)

Materialbruk i bygge- og anleggsprosjekter er en av hovedkildene til Oslos indirekte utslipp. Selv om Oslobygg har redusert sine materialutslipp og flere private utbyggere har fokus på å redusere utslipp fra materialer, er det grunn til å anta at indirekte utslipp fra bygg- og anleggssektoren har økt siden 2015, blant annet på grunn av store anleggsprosjekter som Fornebubanen og Ny vannforsyning.

Produksjon av transportmidler, maskiner og drivstoff som brukes i Oslo er en annen stor kilde til indirekte utslipp. Produksjon av elektriske kjøretøy og maskiner gir som regel større utslipp enn produksjon av fossile kjøretøy og maskiner, mens produksjon og bruk av fossilt drivstoff gir betydelig større utslipp enn elektrisitet. Over livsløpet (indirekte og direkte utslipp) har elbiler opp mot 70 % lavere utslipp enn fossile biler i Europa (International Council on Clean Transportation). I Norge vil denne forskjellen være enda større på grunn av en renere elektrisitetsmiks. I Oslo har elandelen økt betydelig for alle kjøretøygrupper de siste årene. Dette gjelder også for bygge- og anleggsmaskiner.

Mat er også en stor kilde til indirekte utslipp. Produksjon av rødt kjøtt er svært utslippskrevende, og bidrar med omtrent 60 % av utslippet fra jordbruket i Norge ifølge Nibio. Innkjøp av kjøtt i kommunens drift gikk opp med om lag 4 % mellom 2019 og 2023. Det foreligger ikke tall for Oslos innbyggere og næringsliv.

Klimabudsjettet for indirekte utslipp inneholder tiltak og virkemidler innenfor hovedkategoriene Forbruk, Kjøretøy, maskiner og drivstoff og Bygg- og anleggsmaterialer. Virkemidler som reduserer indirekte utslipp, sammenfaller i stor grad med tiltak som gir en mer sirkulær økonomi.

De fleste virkemidlene bidrar til å redusere indirekte utslipp fra kommunens egen virksomhet. Indirekte utslipp fra Oslos befolkning og næringsliv er imidlertid betydelig større enn det kommunen selv står for, men det er mer krevende for kommunen å finne treffsikre virkemidler. Det vil bli viktig fremover å bruke det handlingsrommet som er når kommunen identifiserer nye virkemidler for å redusere indirekte utslipp.

Tabellen nedenfor viser vedtatte tiltak og virkemidler i Klimabudsjettet, men har ikke med estimater for reduserte utslipp som følge av virkemidlene, med unntak av virkemiddel 15 på bygg og anlegg. Dette skyldes at tallgrunnlaget er usikkert. Se mer info i vedlegget Underlag til Klimabudsjett 2025. Det antas at virkemidler som bidrar til et mer sirkulært forbruk av bygge- og anleggsmaterialer, er virkemidlene med størst utslippsreduserende effekt.

Tabellen under viser hvilke mulige nye virkemidler som kan iverksettes i Oslo for å redusere indirekte utslipp ytterligere. Dette er delvis virkemidler som forutsetter nasjonale vedtak og delvis mulige lokale tiltak som kan utredes nærmere/vurderes eller som ikke er ferdig utformet.

Klimakrav til materialer er det kommunale virkemidlet som potensielt vil gi størst effekt. Dette virkemidlet kan redusere utslippene fra bygge- og anleggsmaterialer med 30 % fra alle prosjekter i Oslo, også private og statlige.