Klimabudsjett 2026

Direkte utslipp er utslipp som oppstår innenfor kommunens geografiske grense, såkalte Scope 1-utslipp. I 2030 skal Oslo ha redusert sine direkte utslipp med 95 % sammenliknet med 2009-nivå.

Klimagassutslippene i Oslo er redusert med 30 % fra 2009 til 2023, ifølge siste klimagassregnskap fra Miljødirektoratet. Det største bidraget til utslippsreduksjonene er overgangen til elbiler, bruk av biodrivstoff og overgang fra oljefyring til utslippsfri oppvarming.  Utslippsreduksjonen siden 2009 er sannsynligvis underestimert, blant annet fordi effekten av Oslos virkemidler for veitrafikk og annen mobil forbrenning ikke fanges tilstrekkelig opp i Miljødirektoratets klimagassregnskap.

Med vedtatte virkemidler i klimabudsjettet, anslås det at Oslo vil redusere sine utslipp med 70 % i 2030. Det største tiltaket er etablering av karbonfangst på Klemetsrud.

Vedtatte virkemidler i dette klimabudsjettet er beregnet til å redusere klimagassutslippene innenfor Oslos grenser med 75 600 tonn CO2-ekvivalenter i 2026 og 206 100 tonn CO2-ekvivalenter i 2029.

Tabellen under viser vedtatte virkemidler i klimabudsjett 2026. Her kan du også filtrere på ansvarlige etater for de ulike virkemidlene.

I budsjettet for 2026 er det foreslått bevilget 206,5 mill. på driftsbudsjettet og 26 mill. på investeringsbudsjettet til nye/styrkede tiltak som bidrar til å redusere de direkte klimagassutslippene, vist i tabellene under.

Tabellen under viser mulige nye virkemidler som kan iverksettes for å redusere direkte utslipp ned til 81 % i 2030. De identifiserte virkemidlene er ikke politisk besluttet hverken lokalt eller nasjonalt, og enkelte virkemidler forutsetter nye nasjonale avklaringer, nye lovhjemler e.l. Virkemidlene er ikke nødvendigvis ferdig utredet, og endelig utforming må vurderes nærmere.

I Oslo konsumerer vi hovedsakelig varer produsert utenfor kommunegrensa, slik at størstedelen av vårt klimafotavtrykk er fra utslipp som skjer andre steder (indirekte utslipp). Dette gjelder også Oslo kommune som virksomhet, som tilbyr et bredt omfang av offentlige tjenester til innbyggerne i Oslo. Å redusere klimafotavtrykket fra kommunens drift har stor betydning, samtidig som det kan bidra til en mer sirkulær økonomi i byen og regionen gjennom våre direkte avtaler med næringslivet.

Oslo kommune skal i 2026 utrede ny lokasjon og forretningsmodell for ombrukssentral for byggematerialer, som en del av Oslos sirkulære infrastruktur. Muligheten for sentralt eierskap og forvaltning for kommunens PC-er skal også vurderes. Formålet er å for å øke brukstiden, som kan gi en besparelse på 45,5 millioner NOK og et utslippskutt på om lag 1 700 tonn CO2-ekvivalenter årlig.

Tabellen under viser vedtatte virkemidler i klimabudsjett 2026. Her kan du også filtrere på ansvarlige etater for de ulike virkemidlene.

Tabellen under viser mulige nye virkemidler som kan iverksettes i Oslo for å bidra til en mer sirkulær økonomi og redusere indirekte utslipp ytterligere.

De identifiserte virkemidlene er ikke politisk besluttet hverken lokalt eller nasjonalt, og enkelte virkemidler forutsetter nye nasjonale avklaringer, nye lovhjemler e.l. Virkemidlene er ikke nødvendigvis ferdig utredet, og endelig utforming må vurderes nærmere.

Av de identifiserte virkemidlene, vil det å stille krav om reduserte utslipp fra materialer gi størst utslippsreduserende effekt. En stor andel av disse utslippsreduksjonene vil også fremme en mer sirkulær økonomi i bygge- og anleggsbransjen, i form av redusert materialbruk, ombruk, økt grad av rehabilitering og gjenvinning av materialer.

Et robust, fleksibelt og utslippsfritt energisystem er en forutsetning for at Oslo skal nå målet om å bli en nullutslippsby. Siden 2009 har det samlede energiforbruket i Oslo gått ned med 10 %. Det skyldes i stor grad elektrifisering av personbilparken (elektriske motorer har høyere virkningsgrad enn forbrenningsmotorer og reduserer dermed energiforbruket pr kjøretøy), utfasing av olje til oppvarming og mer energieffektive bygg. 

For å nå målet om 95 % utslippsreduksjon, må vi sikre nok kapasitet i strømnettet. Det framtidige samlede effektbehovet til elektrifisering av tungtransporten og anleggssektoren er beregnet til om lag 100 MW. Vedtatte virkemidler i Klimabudsjett 2026 er estimert til å tilgjengeliggjøre 11 MW effekt.

Tabellen under viser vedtatte virkemidler i klimabudsjett 2026. Her kan du også filtrere på ansvarlige etater for de ulike virkemidlene.

Selv om målet om redusert energibruk er innenfor rekkevidde er det behov for ytterligere virkemidler for å sikre at Oslo har nok energi og effekt til å nå klimamålet på 95% utslippsreduksjon. Tabellen under viser en oversikt over identifiserte virkemidler som kan bidra til dette.  De identifiserte virkemidlene er ikke politisk besluttet hverken lokalt eller nasjonalt, og enkelte virkemidler forutsetter nye nasjonale avklaringer, nye lovhjemler e.l. Virkemidlene er ikke nødvendigvis ferdig utredet, og endelig utforming må vurderes nærmere.

Det viktigste identifiserte virkemidlet er å stille krav om lokal energiproduksjon og felles energiløsninger i reguleringsplaner. Dette vil tilrettelegge for utbygging av gode energiløsninger som bidrar til å redusere energibehov og effekttopper samt øke lokal energiproduksjon.

Oslo skal bli en klimarobust by, som betyr at Oslos evne til å tåle klimaendringer er styrket fram mot 2030, og byen utvikles slik at den er rustet for de endringene som forventes fram mot 2100. Oslo skal tåle og håndtere et varmere og våtere klima.

For å bli en klimarobust by må vi være i forkant av klimaendringene. Oslo har kommet langt i sitt arbeid med å håndtere overvann, som også må få høy prioritet framover. Nå jobbes det for at Oslo skal tåle og håndtere det bredere risikobildet som dannes av klimaendringene. I tillegg til klimarobust infrastruktur og klimajustert beredskap, spiller en klimarobust og mangfoldig natur en sentral rolle for at byen skal tåle klimaendringene.

Klimarobust skog og annen vegetasjon tar opp og lagrer karbon. Oslos ambisjoner om skånsom hogst er viktig i denne sammenhengen. Videre er det viktig å begrense nedbygging av karbonrike arealer, som finnes både i marka, byggesonen og fjorden. Det er viktig å øke kunnskapen om disse karbonlagrene.

Med vedtatte virkemidler i klimabudsjettet vil arbeidet med å etablere et helhetlig flomvei- og fordrøyningsnettverk bli styrket, Oslos skogsdrift vil kunne bli mer naturvennlig, også på skogarealer som ikke eies av kommunen selv, og arbeidet for at Oslo kan bli en arealnøytral kommune vil igangsettes. 

Med dette vil arbeidet med å bli en klimarobust by som ivaretar naturlige karbonlagre styrkes. 

Tabellen under viser vedtatte virkemidler i klimabudsjett 2026. Her kan du også filtrere på ansvarlige etater for de ulike virkemidlene.

I budsjettet for 2026 er det bevilget 50,8 mill. til nye/styrkede virkemidler som bidrar til klimatilpasning og naturlig karbonlagring, vist i tabellene under.

Tabellen under viser identifiserte virkemidler som kan iverksettes for å styrke arbeidet med klimatilpasning og naturlig karbonlagring i Oslo. De identifiserte virkemidlene er ikke politisk besluttet hverken lokalt eller nasjonalt, og enkelte virkemidler forutsetter nye nasjonale avklaringer, nye lovhjemler e.l. Virkemidlene er ikke nødvendigvis ferdig utredet, og endelig utforming må vurderes nærmere.

De viktigste identifiserte virkemidlene er bedre hensyn til klimatilpasning i arealplanlegging og at det innføres et krav om arealnøytralitet.